egenaktivitet

(Tor Hersoug) For de fleste er meditasjon i hverdagen som oftest behagelig, noe som gir avspenning og litt avstand til dagliglivets stress og mas. Men livet er sammensatt, av glede og sorg, seier og nederlag, nærhet og savn. Vårt liv formes av vår evne til å møte endringer og vanskelige situasjoner, til å utvikle relasjoner og treffe fornuftige beslutninger. Livets kompleksitet reflekteres også i meditasjonen. Ledigheten vi gir oss selv gjennom metodelydgjentagelsen, åpner for at ulike sider i vårt sinn får komme nærmere bevisst opplevelse. Ofte kan tanker fra ulike situasjoner og episoder passere i ro i meditasjon i en form for stille bearbeidelse av emosjonelle rester. Samtidig øker denne prosessen evnen til å reflektere over sider ved tilværelsen med litt utvidet perspektiv.

(Halvor Eifring) Det å drøfte egen meditasjon med en erfaren veileder hjelper en å utnytte vekstmulighetene i Acem-meditasjon bedre. Veiledning anbefales minst to ganger i året, selv om man ikke synes man har noe bestemt meditasjonsproblem. Etter langmeditasjoner (dvs. meditasjoner over en time) skal det alltid være mulighet for slike drøftelser. Ett formål med veiledning er å korrigere meditasjonsfeil, slik at kvaliteten på meditasjonsutførelsen blir bedre, og utbyttet øker. Et annet er å utforske sammenhengen mellom meditasjon og liv, så man blir mer klar over hvordan personligheten begrenser en, og kan komme videre.

(Eva Skaar) For nesten 40 år siden oppdaget jeg et bilde hos mine besteforeldre. En liten reproduksjon i glass og ramme: Et lyst nesten tomt rom. Bare en lukket dør, et vindu, sollyset som faller inn og en sittende sortkledd kvinne med ryggen til. Det var noe rart med bildet. Det lyse rommet med den mørke skikkelsen. Tilsynelatende hverdagslig, men samtidig så nakent og stille, foruroligende stille.I 1966 møttes noen studenter i Oslo. De var opptatt av stillhet og meditasjon, og var i ferd med å stifte den organisasjonen som skulle bli Acem. For 40 år siden nærmet det store ungdomsopprøret seg. Behovet for å protestere og provosere var stort, også i norsk kunstliv. Performance eller happening, het den nye uttrykksformen. Den skulle sjokkere fletta av all tekkelig borgelighet. En kjent, og den gang ung, norsk kunstner dro ned buksene på Høvikodden Kunstsenter. Det var den ultimate provokasjon som skulle sende rystelser over det ganske land. For ikke lenge siden opplevde vi det samme stuntet her i Norge, nå av en kvinne med muslimsk bakgrunn.